Mors upubliserte dikt (fra hennes håndskrevne diktbok)
Mor skrev alltid en masse dikt og vers. Små lapper med taktmønster lå litt overalt, eller så var det skriblet ned på et hjørne i en avis eller i en marg i en bok noesteds.
Hun signerte sine dikt iblant med -RIK (som i Ragnhild Irmelin K) og mente at hennes initialer var et sikkert tegn på at hun engang skulle bli rik, noe hun ikke rakk å bli,
ihvertfall ikke rik på penger.
Mor skrev ofte dikt om (ulykkelig) kjærlighet og man kan ikke lese denne bok uten å fundere over hvordan hun egentlig hadde det i livet. Visse dikt gir en en klump i magen…
Mor døde da jeg bare var 17 år, så jeg var kanskje for ung til å oppfatte hennes eventuelle livskriser.
Mors upubliserte: Din neste (første diktet i hennes hånskrevne diktbok)
Din neste
I som har penge til å kjøpe mat,
I som har penge til frukt og salat,
tenker I på dem som ingenting har,
kanskje de har verken mor eller far.
Faren han fisker den dagen så lang,
får ikke fisker en eneste gang,
barnene skriker og roper på brød,
kanskje en dag ligger barnene død.
Moren hun går der med mave så stor,
inne i henne det femte barnet bor.
Så stavner hun ut for å fiske en dag,
da klynker et barn mellom skjørtenes flag.
Er det no rart at til drikk han får trang
når han kan glemme sin sorg med en gang.
Er det no rart at han bliver brutal,
er det no rart at hans kone blir gal.
Mors upubliserte: Din neste (fra hennes hånskrevne diktbok side 3/4)
Sommer
eller kontordamens sukk
Solen skinner inn til meg,
spøkefull og lunet!
Ber meg komme ut til seg
og bli riktig brunett!
Solen, solen tra la la!
Spøkefull og lunet –
Kjærest har jeg alle egne,
kjærest har jeg alle vegne!
Men mot solen er jeg trofast!
Solen, solen tra la la!
Kjærest alle vegner
– 1939 (dvs. 23år)
Sytten år
Jeg har kjærest lang og tynn –
du har kanskje mange?
Eller hva er dobbelt synd,
du har kanskje ingen?
Jeg har kjærest, tra la la
Jeg er så forelsket
Går omkring og er så glad
hele, hele dagen!
Jeg har kjærest, men nu sist
elsket han meg ikke.
Jeg går rundt og er så trist
hele, hele dagen!
Jeg har ingen kjærest mer.
Livet er så ensomt!
Det er vinter og det sner.
Blir det aldri sommer?
Mors upubliserte: Din neste (fra hennes hånskrevne diktbok side 91/92)
Smerte
Jeg har tatt ut hele kvoten
av min lykke her på jord.
Jeg er rykket opp med roten,
jeg er kastet over bord
Jeg har tømt min smertes beger,
jeg har gjennomlevet skam.
Og om tiden kanskje leger
vil jeg aldrig glemme ham.
Han har hevet meg til tinder
som de ferreste kan nå.
Han har gitt meg skjønne minner
Han har drept meg etterpå.
Og jeg ber Vår Herre fri meg
fra å elske noen mer.
Jeg har tusen djevler i meg,
og jeg tåler ikke fler.
– RIK
Et hjerte går ville veier
Et hjerte går ville veier
et hjerte er famme fatal.
Det er som det ikke eier
alminnelig gjengs moral.
For du er blitt glad i en annen,
og det har ditt hjerte bestemt.
Og troskap mot ektemannen,
er plutselig borte og glemt.
Et hjerte går ensomme stier
og spør ikke hva man bør.
Du synker i kne og tier
for ingenting er som før.
Ditt hjerte har snedig drevet
deg akkurat dit det vil
og ganske selvfølgelig krevet
å drive sitt eget spill.
Mitt hjerte gikk ville veier.
Det tumlet omkring med meg.
Og nå er det alt jeg eier.
Jeg takker mitt hjerte for deg
Mors upubliserte: Din neste (fra hennes hånskrevne diktbok side 93/94)
Mellomakten
Jeg føler meg som en brikke
i livets alvorlige spill.
Med forbud; Du skal; Du skal ikke
og aldri få si det du vil.
Jeg er som en skuespiller
som tolker en mellomakt
Instruktørene bryr seg filler
hvis bare replikken bir sagt.
Jeg spiller en innøvet rolle
hvor andre har gitt min replikk.
Og maskene må vi holde
Det kalles for folkeskikk.
Jeg står her på livets scene
og later som om jeg er fri.
Men alle så er vi alene
i rollen vi lever i.
Vi smiler og spiller teater,
vi får ikke være oss selv.
Vårt liv blir et kaos, et krater
Vårt jeg har vi sagt farvel.
Og livet har blitt et fengsel
med doden som endevei.
Mitt liv ble en evig lengsel
etter å flykte til deg.
Tåren
Du som er hele min verden
bøyet ditt hode i gråt.
Jeg merket det da jeg strøk deg
og kjente at kinnen var våt.
Kjære vi skal ikke skilles!
Snart er det sommer igjen,
og holder vi bare sammen,
skal ingen få ta fra oss den.
Du som er hele min glede,
la meg få kysse din munn,
og takke for alt det du ga meg
takke for hvert sekund.